Tre veier til visuelle tekster : visuell retorikk, resepsjonsteori og sosialsemiotikk som "bildeåpnere"

Digitale og analoge bilder har i dag en sentral plass i det offentlige rom. Tre veier til visuelle tekster tar for seg hvordan moderne semiotisk teori kan brukes på visuell kommunikasjon som er tilstede i det offentlige rom. Her er både avsender og mottager aktive i en retorisk kommunikasjon, og bildets uttrykk er uatskillelig fra avsenders intensjon og mottagers lesing av bildet og tolkning. Oppgaven peker på noen av de mekanismer som ligger i en slik kommunikasjonsprosess. For å få fram ulike måter å lese bilder på, bygger oppgaven på tre innfallsvinkler som har tradisjoner innen semiotisk forskning, visuell retorikk, resepsjonsteori og sosialsemiotikk. Oppgaven tar utgangspunkt i det utvidede tekstbegrepet som ble tatt i bruk i de skandinaviske landene på 1970-tallet. Utviklingen var inspirert av semiotiske språkteorier og filosofisk teori, og kalt den ”lingvistiske vendingen”. Ved hjelp av semiotiske teorier ble det utarbeidet grammatikker som satte fokus på de sosiokulturelle rammene for teksters funksjon, og fikk betegnelsen sosialsemiotikk. Retningen utviklet seg videre til å undersøke bilde-, verbal- og lydspråk i form av sammensatte eller multimodale tekster. I forbindelse med forskning innen pedagogiske tekster og deres sammensetning av bilde – og verbalspråk, oppstod ”multimodale vendingen” som omfatter tv, film, video og nye digitale mediers sammensetning av lyd – bilde- og verbalspråk. Tre veier til visuelle tekster tar utgangspunkt i det utvidede tekstbegrepet og det utvidede pedagogisk tekstbegrepet og integrerer formell og uformell læring. Oppgaven gir eksempler på hvordan bilder kan være pedagogiske tekster både i og utenfor en undervisningskontekst. I et samfunn som preges av visuell påvirkning, gir oppgaven eksempler på hvordan læring kan skje ved å bruke bilder som omgir oss i det daglige som utgangspunkt for å øke den enkeltes visuelle bevisstgjøring. For å belyse teoriene, har det har vært viktig å peke på konkrete bildeksempler. Derfor henviser oppgaven til mange websider og leseren kan komme direkte fram til den aktuelle siden ved å trykke på lenken som står i notene. Det utvidede tekstbegrepet skiller ikke mellom skrift og bilde, og det er også gjennomført i referanselista som gir en samlet oversikt over skriftlige kilder og bilder som er brukt. Første del inneholder liste over skriftlige kilder og siste del inneholder en fullstendig oversikt med tilhørende internettlenke til bilder og artikler knyttet til oppgavens bildemateriale. Bak i den trykte oppgaven ligger det vedlagt en cd med en digital versjon av oppgaven hvor alle internettlenkene er aktive og peker på de tilknyttede bilder og artikler. Oversikten er sortert etter tittel på bildet eller artikkelen. Tittelen er skrevet i kursiv både i notene og referanselista. Oppgaven er delt opp i fem deler. Første del innleder med bilder som pedagogiske tekster og en problemformulering. De tre neste delene presenterer tre teorier for å lese bilder, der hver del ender med et analyseeksempel. Siste del sammenligner teoriene og gir forslag til videre forskning